Jubel

Lars Peder Brekk overtar som snegleminister etter Terje Riis-Johansen som nå er blitt sjef for oljen, og i sin tid innførte sneglepolitet; derav tittelen snegleminister. Brekk skal selvsagt ikke bare beskjeftige seg med krigen mot mordersneglene, men skal også ha ansvar for landbruket i ledige stunder.

Dette er ting Senterpartiet har god greie på, så det er betryggende å vite at vi har dedikerte eksperter engasjert når Dagbladet nå melder om at en “supersnegle” kan være under produksjon i evolusjonsfabrikken. Dagbladet er som vanlig litt vel ivrige i sin journalistikk, og putter på en overskrift om at supersneglene allerede er funnet i både Norge og Sverige over artikkelen fra NTB.

Hvis vi leser litt nøyere, ser vi at dette skrekkscenariet kun er en teoretisk mulighet foreløpig. Det dreier seg altså om at den urnorske hardhausen skogsneglen kan krysse seg med den sultne, men litt pinglete iberiaskogsneglen (mordersneglen).

Resultatet kan da bli en sulten hardhaus, en helt ny art av disse monstrene. Disse må naturligvis få et nytt navn. Siden det muligens ikke er noen som har tenkt på dette ennå, vil jeg benytte anledningen til å døpe den “supermordersnegle”, eller vent.. “Super” høres for snilt ut. “Marerittmordersnegle” skal det være.  Det blir sikkert noe ala “Arion tyrannus” på latin, men det kan være det samme.

Men fortvil ikke (ennå). Denne nye arten kan like gjerne bli en pinglete anorektisk snegle: “pinglesnegle” eller “Arion anorexia”.

Den som lever får se. God sommer!

Jeg merker at Nobels Fredspris mister cred. Når sluttet fredsprisen å handle om fred? Har klimaendringene nå så til de grader varmet opp hjernene til folk at absolutt alt kan kobles til klima? FNs Klimapanel og Al Gore, med sistnevnte i spissen selv-føl-ge-lig, har som alle mennesker nå vet fått Nobels Fredspris i dag. Fortsett å lese ‘Al Gore + Doris Lessing = gråt og jubel’

I dag fikk jeg følgende e-post fra Carlton K. Welsh (en jeg aldri har fått e-post fra før):

Virgins always whizgiggled at me and even bucks did in the civil water closet!
Well, now I hee-haw at them, because I took M eg ad ik
for 4 months and now my putz is quite largest than national.
secure

Jeg skjønner ikke helt hva han vil fram til, men det høres ut som han har det bedre nå.

Min gode venn Petter er nå på vei fra Tyskland til Italia på sykkel! Her er en gutt som ikke er redd for å ta en utfordring. 990 km sykling inkludert en svipp over alpene. Insane in the membrane, som Cypress Hill ville sagt det. Eller respekt, som innvandrere, rappere og bloggere sier. Og ikke nok med det. Han sluttet å røyke i samme åndedrag!

Uansett: Han blogger daglig om turen, med bilder og gode greier. Vi følger spent med.

For en liten tid tilbake bestemte jeg meg for å lære mer om Roald Amundsen. Jeg var nettopp ferdig med en bok, og hadde behov for å finne ut hva jeg skulle lese videre. I flere år hadde jeg også vært klar over at Tor Bomann-Larsen hadde skrevet en grundig og avslørende biografi om polfareren. (Hurtig sammendrag: Født 1872, førstemann på sydpolen foran engelskmannen Robert Scott, ble aldri funnet etter at han forsvant under en redningsaksjon i nordishavet – 55 år gammel).

Men hvorfor lese om en fyr som døde for snart 80 år siden?

Jeg tror noe av svaret må ligge i at jeg så lenge jeg kan huske har vært interessert i mennesker som har stukket seg ut på et eller annet vis. De kanskje mest interessante er de som har hevdet seg over alle andre, gjerne kjempende mot strømmen, for til slutt å vinne en knusende seier. Og da helst en seier basert på intellekt, kunnskap og viljestyrke. Hva som egentlig interesserer meg ved disse menneskene, er at jeg vet at de generelt sett hadde like stor sjanse som hvem som helst andre til å hevde seg, men likevel var det noe som gjorde at nettopp disse klarte det. Det er kanskje det at disse menneskene kunne vært deg eller meg, men noe gjorde at de skilte seg ut.

Jeg snakker om mennesker som Buddha, Alexander den store, Julius Cæsar, Jesus Kristus, Keiser Augustus, Harald Hårfagre, Leonardo da Vinci, Marco Polo, Abraham Lincoln, Fridtjof Nansen og altså Roald Amundsen. Sånne folk. Noen har naturligvis stukket seg noe mer ut enn andre, men alle har i stor grad hevet seg over den “gemene hop”.

Spørsmålet er: Hva er nøkkelen til suksessen? Det er nok mange faktorer som spiller inn, men på det personlige plan vil jeg si at det kan virke som at det er noen ting som er fellesnevner: selvinnsikt, aktiv målsetting og motivasjon. Dette er ting jeg også er overbevist om at de fleste av oss kan få til. Men ett sted må man begynne.

Nå skulle det vise seg at Amundsen ikke var en utrolig edel mann. I stor grad var det Nansen som var hjernen bak sydpolekspedisjonen. Det var også Nansens skip Fram som ble brukt til å frakte mannskap og forsyninger til ekspedisjonens base på iskanten. Men Amundsen gjorde det han følte han måtte og gjennomførte. Nok om det. Spennende og interessant bok: Roald Amundsen – En biografi.