Jeg merker at Nobels Fredspris mister cred. Når sluttet fredsprisen å handle om fred? Har klimaendringene nå så til de grader varmet opp hjernene til folk at absolutt alt kan kobles til klima? FNs Klimapanel og Al Gore, med sistnevnte i spissen selv-føl-ge-lig, har som alle mennesker nå vet fått Nobels Fredspris i dag. Fortsett å lese ‘Al Gore + Doris Lessing = gråt og jubel’
Arkiv for kategorien "Meninger"
Det er helt klare fordeler og ulemper ved ikke å være anonym blogger. Kanskje er ulempene tydeligst, men jeg vil påstå at det er noen viktige fordeler også.
For veteranene innen bloggosfæren, er sikkert dette et tema som ble ferdigdiskutert for hundrevis av år siden. Men til tross for at web er yrket mitt, hadde jeg fremdeles ikke trådt inn i bloggernes tvilsomme rekker den gangen i urtiden. Så derfor. Les mer de som gidder.
Fortsett å lese ‘Derfor blir du drept av nazistene i 2040′
I dag var det tid for min årlige tannlegetortur. Det vil si: Det har ikke alltid vært årlig. I år var vel i grunnen første gang det kun hadde vært ett år siden sist. Men nå er jeg blitt voksen tror jeg. Når man klarer å gå til tannlegen jevnlig til tross for at man vet at det er tildels store smerter forbundet med det, så er man blitt et hakk mer voksen. Ok da, så er det ikke så store smerter, og i en alder av 34 år så burde man muligens klare å få til dette uansett. Voksen eller ei.
Men altså.. Jeg visste hva jeg skulle gjennom, for jeg var på en sjekk for to uker siden. Da fant hun ut at det bare var en gammel fylling som var løs. Flott. Det betyr bedøvelsesprøyte, boring, pussing, fylling, laserstråling og atter mer pussing. 1.170 kroner kostet denne løse fyllingen å reparere. Jeg klager ikke da.
Akkurat sprøytestikking og boring og den smæla der synes jeg faktisk ikke gjør så vondt. For tannlegen min er veldig sympatisk. Hun hater nemlig også at det gjør vondt når hun selv skal behandles. Hun må ha masse, masse bedøvelse sier hun, men så får hun sikkert sprøytene til innkjøpspris også. Hun er i alle fall veldig flink til å sette sprøytene, så jeg merker ikke stort.
Det er først når jeg er ferdig hos min sympatiske tannlege at den virkelige torturen begynner. Når jeg skal inn til min sympatiske tannpleier. Også hun er veldig søt og hyggelig. Men du verden så vondt det gjør når hun setter i gang! Jeg er litt plaget med tannsten, så hun krafser, klorer, pusser med sandpapir og sandblåser til slutt med en salt/sitron miks. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Denne torturen er jeg ganske så stolt av meg selv som klarer å gjennomføre helt frivillig.
Og til slutt, etter at jeg har spyttet ut tre, fire munnfuller med blod og stein, er vi ferdige. Jeg får litt fuktet papir til å tørke blodet av ansiktet. Så foreslår hun at jeg bruker tanntråd hver dag. Og det gjør jeg allerede, forteller jeg henne. Men den tanntråden er nok ikke bra nok. Også anbefaler hun at jeg skal bruke elektrisk tannbørste. Og det gjør jeg også allerede. “Hmmm. Ja, men det er jo flott. Da ses vi neste år.”
All denne moroa kostet til sammen ca 2.200 kroner og tok til sammen ca en time å gjennomføre. Men jeg klager ikke altså. Klager du?
Her i Sandefjord er det mange som er redde for en liten morder som sniker seg rundt om natten. Det er ikke bare én forresten, det er store gjenger. De kryper stille og ubemerket inn i hagene til stakkars engstelige villaeiere som ligger og vrir seg i svette sommernetter. De ligger og lytter. Hvor mange kommer hit i natt?
I en kommentartråd etter Egoistens innlegg om Kommunal- og regionaldepartementets informasjonskampanje i forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg, kom vi inn på emnet politisk reklame.
Det er noe jeg er skeptisk til. Skeptisk, men ikke beint motstander av. Og ikke politisk reklame generelt heller nødvendigvis, men mer spesielt valgkamp-reklame. Hvorfor? Jo, fordi etter min oppfatning har reklame ofte en høy andel av påvirkning av underbevisstheten. Budskapet trenger ikke være spesielt fornuftig. Det viktigste er å få prentet inn merkevaren. Det kan være så enkelt som å få prentet inn at Fremskrittspartiet er det lurt å stemme på. Ingen spesiell grunn. Fargene var fine. Dama var pen. Stemmen var betryggende. Fortsett å lese ‘Styringsmakt tilsalgs’