Jubel

Endelig er julemarsipanen kommet i butikkene. Jeg var nesten redd for at vi ikke skulle rekke å få handlet den inn før julaften var her. Egentlig synes jeg det er litt dumt at de ikke bare kunne lagt ut påskemarsipanen i samme slengen, så hadde jeg sluppet å handle marsipan så ofte.

Petter har vært frampå og tagget meg for å få meg til å skrive sju ting om meg selv. Dette er første gangen noen tagger meg, så det er litt spennende. For de som ikke er helt inne i terminologien, så dreier det seg altså om et slags kjedebrev i bloggform. Noe sånt. Jeg kan ikke fordra kjedebrev, men dette er litt utfordring samtidig, så da kan det være greit.Ok. Here we go.

1. Etter å ha røkt i 10 år, sluttet jeg å røyke 16. mai for 6 år siden.
2. En gang klarte jeg å kjøre feil fra Kongsberg til Sandefjord slik at det tok omtrent dobbelt så lang tid som det hadde trengt å ta.
3. Akkurat nå sitter jeg med laptop-en på fanget i sofaen foran TV-en slik jeg pleier når jeg jobber eller surrer rundt på internett hjemmefra.
4. Jeg bruker tanntråd hver kveld. Må ta vare på tannkjøttet. Ble forresten mye lettere etter at Jordan Miracle kom.
5. Annen hver fredag (nesten uten unntak) er det øl med gutta. Fast innslag er gamle musikkvideoer fra YouTube. (”Å herregud, husker du DEN ‘a?!”)
6. Jeg synes det er veldig ålreit å gå i svømmehallen sammen med sønnen min. Spesielt etter at jeg “gjenoppdaget” terapibassenget som nå endelig er åpent for alle. 35 grader i vannet eller noe slikt. Nydelig. Og både Christian og jeg synes den store sklietunnelen er skikkelig kul. Sist gang ble det seks turer med den. Selv om det er litt skummelt også.
7. Jeg liker cashew butter, men ikke peanut butter.

Det var det. Da får jeg gi pinnen videre til noen andre: HvaHunSa, Örn, Selvisk og Lene kan gjerne skrive litt (enda mer) om seg selv.

Dette nytter ikke. Når jeg har bestilt kontaktlinser, en ny mobil eller en annen fysisk ting, så vil jeg ha den så fort som mulig. Posten er egentlig blitt veldig raske og effektive med årene, men jeg kan tenke meg at de blir enda raskere. Fortsett å lese ‘Vil du ha litt treg skog i kassa?’

Som en liten oppfølger til mitt innlegg om Mordersneglen her om dagen, kan jeg nå formidle en sak NRK nylig hadde. Det viser seg at denne sneglen er egnet som menneskemat. Noen vil visstnok også ha det til at de smaker godt. Men slik er det jo med alle slike ting: “Maur? Mmmm. Beste jeg har smakt. Krokodille? Nydelig. Biller? Ah, crispy. Hval? Kjempegodt.” Du skjønner opplegget. Jeg har nå mine tvil om smaken på dette lille bløtdyret er så fantastisk. Og spesielt når man får høre at slimet til brunsneglen (som den altså også heter) er så seigt at selv dyr som vanligvis spiser snegler holder seg unna, ja da er det i alle fall ingen tvil om at også jeg skal holde meg unna.

Men nå har jo disse menneskene som investerer masse tid i sneglejakten en gyllen anledning til å samles og nyte hverandres nyfelte bytter i felles lag. Og da blir det sikkert rom for en gammel jakthistorie eller to også. Så kan barna sitte og lytte med store øyne.

Her er artikkelen hos NRK. Komplett med oppskrift. Noe for deg?

Jeg tenkte jeg skulle poste et bilde fra tidligere i sommer. Det er fra den søndagen Christian og jeg var på Midtåsen og hørte og så forestillingen “Grieg for barn”. Fin oppsetning og fin musikk.

Bildet er tatt cirka midt i forestillingen. Jeg kan ikke helt huske hvilket stykke som ble spilt, men det var for klaver i alle fall. Og det ble så forferdelig idyllisk da disse nymfene kom dansende fra borte i skogen og inn i hagen. Ja, for dette var en gang hagen til skipsreder Anders Jahre.

Denne dagen var det ingen som spurte om når det skulle begynne å bli morsomt heller.