Narkodyrkere prøver seg som rosedyrkere

En blomsterbutikk i Sandefjord blir offentlig beskyldt for å underminere narkotikaproduksjonen i Colombia. Det var jammen på høy tid at noen satt foten ned for en slik avskyelig handling.

Når skal folk skjønne at vi er best tjent med at de borti slummen der holder på med narkogreiene sine, og at norske bønder her i Norge får ha roseproduksjonen sin i fred – også i vintermånedene når de ikke helt får til å avle roser?

Det ville vært forferdelig for de flotte narkokartellene i Sør-Amerika om narkobøndene deres plutselig skulle finne andre inntektskilder enn å dyrke fram herlig kokain. Ja, hvem skal egentlig forsyne sosieteten i Norge og andre viktige og ordentlige land med det livsviktige stoffet i fremtiden hvis så skulle skje? Jeg bare spør. Til slutt kunne det gå så langt at det ble helt slutt på narkohandelen. For en dyster tanke.

Nei, nå er det på tide at vi på nytt får risset opp linjene mellom de udugelige taper-slumlandene og oss Skikkelige Nasjoner bestående av oss Høyverdige Vestlige Mennesker.

Kan skjønne at vi trenger Skikkelige Norske Roser også.

Sukker påvirker ikke barns aktivitetsnivå. De blir ikke urolige. De blir ikke hyperaktive. Det utgjør faktisk ingen verdens forskjell om de får sukker eller sukkerfritt. Dette gjelder både “vanlige” barn og barn som etter sigende skal være sensitive for sukker.

Konklusjonen etter minst 12 doble kontrollerte blindtester er at hele forskjellen er innbilning i hodene til foreldrene.

Så kjør på!

Kilde: BMJ 2008;337:a2769

Bilde: horizontal.integration

PS: Julestjerner er ikke giftige heller.

Idyll?

Midtåsen er et fortryllende sted. Som en underlig blandig av park og hage med et hint av historisk sus er det unikt. Jeg er så glad for at kommunen grep sjansen til å kjøpe eiendommen.

Siden det ble åpnet for allmennheten har jeg vært der flere ganger. Ikke bare bugner det av flott arkitektur og kunst. Naturen, stillheten og utsikten gjør det til en liten perle av et utfluktssted.

Men det var jo ikke nok da. Nå skal det bygges, etter hva jeg skjønner, en skulturpark/paviljong også. Og hvorfor ikke? Mer er vel bra? Det er bare det at jeg synes at det var bra som det var. Det var akkurat passe med bygninger i forhold til å beholde nærheten til naturen.

Nå har de laget en grotesk revne av en anleggsvei tvers gjennom idyllen, og er godt i gang med en stor betongkonstruksjon. Anleggsbrakker, søppelcontainer og en svær byggekran dominerer nå.

Kanskje blir det bra, men jeg må si jeg er skeptisk. Jeg håper i alle fall de fjerner anleggsveien etter at de er ferdige slik at Bambi og jeg kan finne roen igjen.

Reglene er som følger:

1. Plukk opp nærmeste bok.
2. Åpne på side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Publiser de følgende tre setningene.
5. Tagg fem personer og skriv hvem som tagget deg.

Bibelen var tilfeldigvis nærmeste bok. Og i typisk bibelsk stil kan jeg sitere fra 3. mosebok side 123:

Når det går sæd fra en mann, skal han bade hele kroppen; han er uren til kvelden. Hvert klesplagg eller skinnplagg som det kommer sæd på, skal vaskes, det er urent til kvelden. Når en mann har samleie med en kvinne, og det går sæd fra ham, skal begge to bade; de er urene til kvelden.

Dette var jo et festlig lite stykke fra “Loven om kjønnslig urenhet”.

Så var det hvem jeg skal tagge videre da.. Jeg velger Lene, Paal Christian, Mariann, Selvisk og Frøken Makeløs.

Nå er det ingen tvil lenger. Meteorologene mener at det muligens har vært vår helt siden slutten av desember her på Østlandet. Det blir litt rart for meg. Årstidene er da en del av året. Og da mener jeg til faste datoer. For meg begynner våren 15. mars. Helt uavhengig om det er snøstorm eller tropevarme. Uansett går vi utvilsomt den gode, lyse tiden i møte nå. Måtte den bli lang og deilig!

Bilde: Hanabi

Si hei til hagenissen designet av Philippe Starck. I plastikk for sikkerhets skyld. Interiørdesigneren mente at dette var en trendy og ironisk ..ehm.. skulptur.

Ok. Hagenissen er kanskje det fremste eksempelet på kitsch som finnes, så jeg ser ironien (siden Starck er en veldig anerkjent designer), men jeg tror ikke denne interiørdesigneren skjønte helt at ironien ligger i at hun faktisk kjøpte den. Hun kjøpte den fordi hun visste at det var Starck som hadde designet den, og dermed trodde hun at den er noe annet enn det den er.

Det skal også nevnes at nissen er en del av en serie bestående av to hagenisser og et lite bord utformet som en trestubbe. I plast alt sammen. De koster rundt 1500 kroner per del dessuten.

Jeg er sikker på at Starck har fått seg mange gode lattere av denne geniale saken. Om enn kanskje i smug for ikke å fornærme sine kunder. Stjerne i boka.

Fargen skal være en god representant for den gjeldende fargeretningen innen fashion, kosmetikk og hjemmeinteriør.

“Som en refleksjon av samtiden trekker Blue Iris sammen det pålitelige aspektet av blått med en understreking av en sterk sjelegranskende fiolett tone. Emosjonelt er den forankrende og meditativ med et hint av magi.”

Ja, ja. Jeg synes den er riktig så fin i alle fall.

Bildet av en irisblomst er lånt fra joebarrphotographer.com

Nå har det seg heldigvis slik at jeg skjønner hvordan man søker på internett, og jeg vet hvor biblioteket ligger. Det kommer man fryktelig langt med.

To anbefalinger for folk (fedre) som vil tilbringe tid sammen med barn og samtidig ha det litt gøy selv:

• Les Wireds blogg Geekdad. Som navnet indikerer, er den rettet mot fedre som er geeks i varierende grad, men det er vel alle fedre? Mange gode tips til leker og aktiviteter.
• Lån Pappa kan alt : hemmelig håndbok for verdens beste far (og bestefar) på biblioteket. Dette er en bok som tar for seg utrolig mange ting. Alt fra hvordan man lager seljefløyte til hvordan man snakker om vanskelige ting.

(Motsatsen er altså ikke å ha det gøy, noe som ikke er særlig moro for verken liten eller stor. Dette kan virke åpenbart for alle uten kontakt med barn, men dere andre vet hva jeg snakker om).

PS: Bildet har ikke så mye med saken å gjøre, men jeg syntes det var litt morsomt.

Akkurat hvor mange som er interessert i en serie, film, bok eller hva det måtte være, er ganske uvesentlig for meg, men det hender det er en indikasjon på kvalitet. Dette er for all del ikke alltid tilfellet, neida. Det er bare å se på Harry Potter, Hotell Cæsar, Tore På Sporet, Isfolket etc, så det er vel egentlig veldig upålitelig indikasjon når jeg tenker meg om.

Det jeg egentlig tenke å skrive litt om, er de fabelaktige skuespillerprestasjonene i Berlinerpoplene. Som jeg har nevnt tidligere, er min favorittskuespiller Bjørn Sundquist i en av hovedrollene. Han gjør en utmerket jobb. Som vanlig. De andre formidler også rollepersonene sine på en veldig god måte. Nils Sletta spiller Tor nesten helt slik jeg så ham for meg i bøkene. Kanskje bittelitt anstrengt i dialogen bare. Ellers er mimikken strålende. Espen Skjønberg passer også glimrende i sin rolle som faren. Det er vel nesten umulig for ham å gjøre en dårlig rollefremstilling.

Det er bare Andrine Sæther som Torunn jeg synes sliter litt, men for all del: Hun er mye bedre enn noe jeg har sett av henne før. Også i denne sammenhengen sliter hun både med dialog og mimikk. Det blir litt for kunstig og platt. Hun er jo en god del eldre enn Torunn i boken. Det er litt dumt. Likevel et stykke over par, og absolutt til å leve med.

Jeg har hørt litt sutring om at Erlend fremstilles for stereotypt som homofil av Jon Øigarden. Kanskje det, men jeg synes han balanserer det utrolig bra. Erlend er jo vrangsiden i denne familien. Han er den fargerike gleden som står i den nydeligste kontrast til de andre. Selv om jo også han har sine mørke sider. Etter min mening krever rollen at det gjøres mye ut av den. Hvis ikke tror jeg at hele fortellingen hadde kollapset i dyster melankoli. Så Øigarden gjør det stort her. Applaus.

Anders T. Andersen har hatt flott regi på de tre første episodene. Hvordan Sirin Eide tar seg av resten, blir spennende å se.

I hjørnet på toalettet på jobben er det
et lite hull.

2 mm i diameter.

I det lille hullet bor det en liten mus.

1 mm lang.

Når jeg sitter på do,
stikker han hodet ut.

Med hodet på skakke,
spør han meg:

“Är jag lycklig nu?
Vad är lyckan för en liten mus
i ett litet hål på toaletten?”