I dag kom jeg til skade for å se et av disse “vi pusser opp huset ditt på 60 minutter uten at du vet det”-programmene. Der var den en superivrig interiørdesigner som viste fram alle de fantastiske (”It’s fantastic!”) dekor-tingene hun hadde kjøpt inn. Buddha-hode, stålgrill, akvarium etc, etc. Så kom hun til dette:
Si hei til hagenissen designet av Philippe Starck. I plastikk for sikkerhets skyld. Interiørdesigneren mente at dette var en trendy og ironisk ..ehm.. skulptur.
Ok. Hagenissen er kanskje det fremste eksempelet på kitsch som finnes, så jeg ser ironien (siden Starck er en veldig anerkjent designer), men jeg tror ikke denne interiørdesigneren skjønte helt at ironien ligger i at hun faktisk kjøpte den. Hun kjøpte den fordi hun visste at det var Starck som hadde designet den, og dermed trodde hun at den er noe annet enn det den er.
Det skal også nevnes at nissen er en del av en serie bestående av to hagenisser og et lite bord utformet som en trestubbe. I plast alt sammen. De koster rundt 1500 kroner per del dessuten.
Jeg er sikker på at Starck har fått seg mange gode lattere av denne geniale saken. Om enn kanskje i smug for ikke å fornærme sine kunder. Stjerne i boka.
I kveld scoret Jens stort da han var hos Grosvold. Han har i grunnen alltid virket som en ganske likendes kar, til tross for politisk ståsted, men litt imponert ble jeg over at han gjerne ser både Sopranos og The Wire på dvd. Fem episoder i slengen sammen med sønnen er hva han godt kan kalle kvalitetstid. Slik bruker han tiden sin når han en sjelden gang har fri på en lørdag. Det er statsministeren sin det.
Bilde: Harry Wad
Det er harde tak for humøret på denne tiden av året. Sånn er det hvert år for veldig mange, og jeg er en av dem.
Jeg prøver å lære meg til å leve i nået, men likevel kan jeg ikke la være å tenke litt på at det bare er 54 dager igjen til våren. Bare litt over en måned altså. Nesten sånn at jeg må gå og finne fram strandstolen med en gang.
Jeg har bestemt meg for at dette skal være en nyttig blogg. Eller det skal i alle fall ikke være en sutreblogg. Det er nemlig fort gjort å skrive om folk og dyr som man føler seg litt bedre enn. Jeg kunne for eksempel skrevet mye sutring om valget i USA eller om den hyklerske nye “miljøbevisstheten” som alle menneskene i verden nå er i ferd med å få. Men sånt skal jeg ikke skrive om. Det blir for negativt. Det kommer ikke noe godt ut av det. Så da får det heller bli litt lenger mellom hver gang jeg skriver noe.
Men jeg kan skrive om en litt morsom nyhet da. Kina har nemlig forbudt bruken av plastposer (kjent som “påsær” her i Sandefjord). Det er BBC som melder dette. Da dreier det seg om typen handlepose, hvis jeg skjønner det riktig. Myndighetene begrunner dette med at et overforbruk av plastposer har resultert i alvorlig forbruk av energi og ressurser, samt skapt mye forurensning. Dette er vel de samme kameratene som smekker opp et nytt kullkraftverk i uka, er det ikke? Vel, et sted skal man begynne. Og alle monner drar, eller noe slikt. Heia Kina!
Jeg sutrer ikke altså, for dette er egentlig et godt tiltak. Etter hva jeg kan huske å ha lest så går det faktisk mye energi til for å produsere disse posene. Og de er heller ikke så resirkuleringsvennlige. Det er klart det er litt pes, men vi hadde nok vent oss til å ta med handlenett til butikken etter hvert også. Akkurat som alle aksepterer røykeloven.