Folk som har fulgt mistenkelig godt med her vet at jeg er ørlite grann interessert i etiske dilemmaer. Det vet også de som ikke følger med her, men som kjenner meg godt sånn ellers. Eller de burde vite det. Det er kanskje ikke alle som har fått det med seg, men de kjenner meg nok ikke så godt likevel. 
– Urk, så kjedelig, bues det fra salen igjen. Etiske dilemmaer? Hva er nå det for noe liksom-intellektuelt snikksnakk fra deg igjen?
Tja. Det er like spennende som etikk og moral. (– Akkurat! Kom til saken så vi får lagt oss). Ok, selv om en del av dere vet godt hva et etisk dilemma er fra før av, så serverer jeg et lite eksempel. Mye mer spennende enn å sitere den tørre definisjonen.
Du er ute og kjører på en øde strekning langs en fjellvei. Etter en stund kommer du rundt en sving. Der oppdager du en skolebuss full av barn som står og balanserer på kanten av et stup. De kommer ikke ut.
Du flytter blikket, og oppdager at en bil ligger brennende på hodet i veikanten. Til din store forskrekkelse ser du at det er bilen til broren din. Du løper bort og finner moren din og broren din klemt fast inni bilen, men ellers tilsynelatende i god behold.
Nå oppstår dilemmaet: Du kan velge mellom å slukke brannen i bilen for å redde familien din, eller du kan løpe bort for å forsøke å hindre bussen i å tippe utfor stupet. Du kan ikke rekke begge deler.
Dette er et dilemma som for mange er lett å avgjøre i teorien, men som kanskje vil være mye verre i praksis.
Ville du valgt å redde barna? Ja, de er jo tydeligvis langt flere enn familien din. Hva om det bare var tre voksne i bussen? Ville du fortsatt valg å redde dem fremfor familien din? Hva hvis en av de tre var Adolf Hitler?
Etiske dilemmaer går som regel ut på å velge mellom to eller flere alternativer hvor utfallet alltid blir galt på den ene eller den andre måten. Etiske verdier kommer i konflikt med hverandre.
Jeg serverer et dilemma til:
I 1842 forliser et skip langt fra land uten at det ble sendt ut noe SOS. Kapteinen og 30 andre overlevende har kommet seg i den eneste livbåten de rakk å få på vannet før skipet forsvant til havets bunn. Båten kan egentlig ikke ta flere enn sju mennesker, men den holder seg såvidt flytende selv med så mange ombord. De overlevende består av mannskap, menn, kvinner, barn, sårede, friske og syke.
Så begynner det å blåse opp til storm. Kapteinen må ta et vanskelig valg basert på lang erfaring på sjøen. Han beregner at det er omtrent 1500 kilometer å ro inn til land. Hvis de kaster halvparten av de overlevende overbord, mener han at de vil ha en sjanse til å klare seg gjennom stormen og med provianten som finnes, ro inn til land. Men da skal de ro skikkelig hardt.
Noen foreslår at de svakeste skal kastes ut slik at de sterkeste kan ha en sjanse til å overleve. Andre mener at de alle bare må møte skjebnen sammen.
Hva ville du valgt?
Den egentlige grunnen til at etiske dilemmaer er interessante, er kanskje at de får folk til å måtte tenke gjennom egen etikk og verdier for å kunne gi et svar. Og svarene er interessante fordi de på en relativt klar måte kan formidle disse verdiene til andre.
Om ikke annet så er dilemmaene brukbare utgangspunkt for en livlig diskusjon. Bland inn litt sterke meninger og høyt temperament også, så får du en bra miks til vennekvelden. Slår Idol-diskusjonen i hvert fall. 
Jeg svarer villig vekk helt ærlig at jeg er en drittsekk. Derfor tenker jeg nok på familien min i det første dilemmaet. Hvis det ikke er alt for mange unger i den bussen, da… For da vet jeg ikke helt. Kanskje jeg hadde blitt stående rådvill uten å få gjort noe?
Petter:
Det er ikke nødvendigvis noe feil i å velge verken det ene eller det andre, etter min mening.
For mange vil det nok også være slik at man velger en ting når man har tingene på trygg og teoretisk avstand, mens i virkeligheten ville man valgt den andre “løsningen”.
Godt å høre at det ikke er noen fasit. Det andre dilemmaet virker jo enda mer umulig. Det aller viktigste i sånne situasjoner er nok å ikke ende opp handlingslammet.
Jeg var på ett førstehjelpskurs på jobben (!) for noen dager siden. Det er en del dilemmaer man kan havne opp i. Tenk deg at du er langt ute i skogen. Alene. Utenfor mobildekning. Der finner du ett menneske liggende på bakken livløst. Etter å ha undersøkt finner du ut at personen er bevisstløs og ikke puster. Du starter hjerte-lungeredning. Hvor lenge holder du på?
Jeg vet sannelig ikke, det er ufattelig vanskelig å svare på. Umulig egentlig. Hadde ungen min vært i bilen ville jeg nok valgt å få han ut først, men jeg hadde nok levd resten av livet med de store spørsmålene rundt det jeg gjorde og om det var rett. Og om jeg kunne ha gjort noe annet.
Så.. jeg håper jeg aldri kommer i en situasjon som er så vanskelig. Det er jaggu nok i livet av “mindre” ting som er vanskelig å forholde seg til.
Petter:
Godt spørsmål. Holder vel kanskje på så lenge man orker. I praksis lever man vel ikke så fryktelig lenge uten puls. Hvis det er snakk om et fremmed menneske, hadde jeg sikkert gitt opp fortere enn om det var snakk om min egen sønn.
Når det gjelder dilemmaet med livbåten, så sies det at kapteinen faktisk valgte å bare ta med de sterkeste, og at de således klarte seg. Såvidt jeg husker, ble han også frikjent i rettsaken som fulgte.
Lothiane:
Nei, vi får håpe vi slipper så mange slike situasjoner i livet. Likevel synes jeg problemstillingene kan være interessante å diskutere.