Her er en rask og fin meditasjonsteknikk som alle har tid til; tidsklemme eller ei. Den er kjempelett, og passer for både dem som aldri har prøvd meditasjon før og for dem som er godt erfarne.
Dette er altså en meditasjon som du kan gjøre når du dusjer.
Plassér dusjhodet et stykke over hodet ditt og regulér varmen til passelig varmt. Jeg liker å ha det litt ekstra varmt og godt.
Still deg med ryggen til kranen, lukk øynene og bøy hodet bakover slik at vannet trommer mot pannen din, men samtidig slik at nese og munn er tilstrekkelig fri for vann til at du kan puste lett. La armene henge slapt langs kroppen.
Prøv å stå slik at vannet renner inn i ørene og stenger ute alle andre lyder enn sildringen av vann. Nå vil du sannsynligvis høre lyden av vannet som trommer mot pannen din. For meg høres det ut som et litt kraftig regnvær.
Pust rolig og med dype åndedrag. Konsentrer deg om regnlyden. Prøv å ikke tenke på noe annet. Hvis du plutselig finner ut at du tenker på noe helt annet, så er det helt vanlig. Styr konsentrasjonen tilbake til regnlyden.
Slik kan du stå så lenge du føler for. Jeg pleier å bruke 2-5 minutter. Avslutt når du føler at det passer, gjerne før varmtvannstanken er tom. Etterpå vil du føle deg avslappet og rolig.
Hvis du vil, kan du også tenke på et sted hvor det regner når du står der. Det hender jeg forestiller meg at jeg står i en liten hytte på stranden på en folketom sydhavsøy og at regnet pøser ned i havet nedenfor mens jeg speider ut i horisonten.
Kanskje kan det være en god idé å prøve å sitte på en krakk, men husk å justere høyden på dusjhodet slik at strålen ikke blir for spredd.
Ikke overraskende er The Wire et veldig friskt pust i krimserie-sjangeren. Etter å ha sett de to første episodene, begynner plottet og karakterene å feste seg.
Noe som er spesielt med denne serien, er at den viser virkeligheten fra begge sider. Selv om det virker som om hovedvinklingen er fra etterforskernes ståsted, går forfatterne også inn for å vise hva som beveger seg i hodene til folkene i ghettoen. Faktisk tar de for seg alt fra dommere og politisjef til dophuer og langere, med hele spekteret mellom. Egentlig ikke noe helt nytt, men det er mye mer nyansert og “usminket” i The Wire enn jeg har sett i noen annen amerikansk krimserie tidligere. Vanligvis er det de “snille” og de “slemme” stort sett i skarp sort/hvitt-kontrast. Her er grensene mer utvisket. I The Wire er de snille ofte slemme, og de slemme viser seg å være mennesker.
Jeg velger også å tro at den store andelen svarte i hovedrollene ikke skyldes at man kun ønsker å være politisk korrekt. At stort sett alle som bor i ghettoen er svarte kommer jo ikke som noen overraskelse, men vanligvis besettes de fleste av snille-rollene av hvite skuespillere. The Wire virker det som har mer realistisk fordeling.
Det er også fint at ting for en gangs skyld ikke utspiller seg i NY eller LA, men altså i Baltimore.
Her gjelder det å følge med på hver eneste episode, og jeg gleder meg skikkelig til den neste.
Nå er tiden inne for å mimre litt om tider som har vært og tider som skal komme. En av mine favoritter når det gjelder feelgood: Summertime med Ella Fitzgerald og Louis Armstrong. Som vanlig ispedd en god klype melankoli.
Som den entusiastiske småbarnsfaren jeg liker å beskrive meg som, er jeg konstant på jakt etter morsomme ting jeg kan gjøre sammen med sønnen min. Det beste er å finne ting som jeg synes er morsomme og interessante selv, og som vi kan gjøre sammen. Det er ikke alltid så lett å finne slike ting, siden det som er moro for en femåring ikke så fryktelig ofte sammenfaller med hva som er moro for en som er nesten 30 år eldre.
Nå har det seg heldigvis slik at jeg skjønner hvordan man søker på internett, og jeg vet hvor biblioteket ligger. Det kommer man fryktelig langt med.
To anbefalinger for folk (fedre) som vil tilbringe tid sammen med barn og samtidig ha det litt gøy selv:
Les Wireds blogg Geekdad. Som navnet indikerer, er den rettet mot fedre som er geeks i varierende grad, men det er vel alle fedre? Mange gode tips til leker og aktiviteter.
(Motsatsen er altså ikke å ha det gøy, noe som ikke er særlig moro for verken liten eller stor. Dette kan virke åpenbart for alle uten kontakt med barn, men dere andre vet hva jeg snakker om).
PS: Bildet har ikke så mye med saken å gjøre, men jeg syntes det var litt morsomt.
Søndag kl 21.15 starter The Wire på NRK3. Vi snakker altså om “den beste tv-serien noensinne”. Bedre enn Twin Peaks, Sopranos, Lost, Six Feet Under, House og Riget.
Hvis dette er tilfellet (og mye kan tyde på det), har vi mye godt i vente. Serien har allerede gått fire sesonger i USA. Til strålende kritikker, som det heter. En femte og siste sesong er på vei.
Av bildet kan det kanskje se ut som en typisk CSI-greie (bare med flere svarte på rollelista), men dette er nok langt fra virkeligheten. Selv om det er en kriminalserie, er det nok langt mer innholdsrikt enn som så.
