I dag var det tid for min årlige tannlegetortur. Det vil si: Det har ikke alltid vært årlig. I år var vel i grunnen første gang det kun hadde vært ett år siden sist. Men nå er jeg blitt voksen tror jeg. Når man klarer å gå til tannlegen jevnlig til tross for at man vet at det er tildels store smerter forbundet med det, så er man blitt et hakk mer voksen. Ok da, så er det ikke så store smerter, og i en alder av 34 år så burde man muligens klare å få til dette uansett. Voksen eller ei.
Men altså.. Jeg visste hva jeg skulle gjennom, for jeg var på en sjekk for to uker siden. Da fant hun ut at det bare var en gammel fylling som var løs. Flott. Det betyr bedøvelsesprøyte, boring, pussing, fylling, laserstråling og atter mer pussing. 1.170 kroner kostet denne løse fyllingen å reparere. Jeg klager ikke da.
Akkurat sprøytestikking og boring og den smæla der synes jeg faktisk ikke gjør så vondt. For tannlegen min er veldig sympatisk. Hun hater nemlig også at det gjør vondt når hun selv skal behandles. Hun må ha masse, masse bedøvelse sier hun, men så får hun sikkert sprøytene til innkjøpspris også. Hun er i alle fall veldig flink til å sette sprøytene, så jeg merker ikke stort.
Det er først når jeg er ferdig hos min sympatiske tannlege at den virkelige torturen begynner. Når jeg skal inn til min sympatiske tannpleier. Også hun er veldig søt og hyggelig. Men du verden så vondt det gjør når hun setter i gang! Jeg er litt plaget med tannsten, så hun krafser, klorer, pusser med sandpapir og sandblåser til slutt med en salt/sitron miks. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Denne torturen er jeg ganske så stolt av meg selv som klarer å gjennomføre helt frivillig.
Og til slutt, etter at jeg har spyttet ut tre, fire munnfuller med blod og stein, er vi ferdige. Jeg får litt fuktet papir til å tørke blodet av ansiktet. Så foreslår hun at jeg bruker tanntråd hver dag. Og det gjør jeg allerede, forteller jeg henne. Men den tanntråden er nok ikke bra nok. Også anbefaler hun at jeg skal bruke elektrisk tannbørste. Og det gjør jeg også allerede. “Hmmm. Ja, men det er jo flott. Da ses vi neste år.”
All denne moroa kostet til sammen ca 2.200 kroner og tok til sammen ca en time å gjennomføre. Men jeg klager ikke altså. Klager du?
Huffameg. Ja jeg klager og syter når det kommer til tannlegen. Jeg er vel en pingle. Tannlegen er vår venn, du. Huh? Jeg synes du er tapper, jeg. Også klarer du å skrive så artig om det også.
Datteren var forresten hos tannlegen for et par uker siden. Jeg var med henne. Borring og greier. Det var nok værre for meg enn henne.
Javisst klager jeg. Jeg kan ikke fordra tannleger. Det er den ene gangen i året at jeg skulle ønske at jeg var narkoman eller noe … bare kunne dopet meg ned og smilt på vei inn ….
Det har blitt bedre med årene da. Nå er det ikke inkassobyråene som ringer for å kreve inn timer jeg ikke har møtt på (jeg er ikke bare redd tannleger, men også regningene de sender ut), ei heller den snille kontordamen hos tannlegen – jeg meg avgårde helt av meg selv.
Det går, men det er fader meg ikke lett.
Enig med Sissel her altsá. Ikke nok med at de utsetter deg for grusom tortur, de sender deg ogsá en regning etterpá. Ikke engang Bush og Guantanamo sender regning etterpá.
Sikker pá at du ikke ogsá fikk ei likeglads spröyte? Ufyselig posetiv her Espen;)
Petter: Tittelen er vel litt halvironisk ment. Selv om jeg egentlig ikke kan si stort annet. Tenk om snille tannlegen min leser bloggen min?
5-åringen min synes det er veldig ålreit hos tannlegen. Nå har han bare hatt ett hull i sitt liv foreløpig, og får premie etter hver gang da, men hvis det fortsetter slik, så lover det jo godt for ham. Han lurte på om jeg hadde fått en leke av tannlegen min. Men det hadde jeg jo ikke. Så da skulle jeg få en av ham i stedet, sa han. Omtenksom er han også.
Sissel: Denne gangen hadde jeg nesten helt glemt hvor vondt det gjorde forrige gang. Jeg tror kanskje det kan sammenlignes med fødselssmerter. Mødrene glemmer visst mellom hver gang. Og betalingen gjør jeg med en gang jeg er ferdig. Ellers blir det negativ forsterkning. Litt egenpsykolog må man være.
Örn: Hehe. Det er mulig det er en slags fornektelse av realitetene som jeg bedriver her da. Men jeg føler meg heeelt fin nå. Jada.
Uff..måtte du minne meg på at jeg burde vært hos tannlegen for ca..mange år siden..? Dette blir dyrt gitt
Jeg skal til tannlegen på torsdag
*sutre*
Selvisk: Jeg skjønner deg godt. Jeg var i samme situasjon selv, men så plutselig bestemte jeg meg for å bestille en time. Jeg tror ikke jeg hadde vært der på fem år eller noe. Viste seg at jeg bare hadde to små hull pluss et tonn med tannsten. Det er altså over et år siden nå. Men dyrt blir det jo med en gang du er innenfor døra uansett.
Sissel: Stakkars deg. Men så synes jeg det føles deilig og glatt ut etter at den snille tannpleieren har vært og sandblåst vekk all tannsten. Pene og hvite blir tannebissene også.
Hva kan jeg si? Jeg liker IKKE tannlegen, jeg har skrekk! Jeg har ikke så mye i mot å få sprøyter, for etter det kjenner jeg jo ikke noe. Men mitt store mareritt er sjekken, den kan jeg ikke fordra. Jeg kaldsvetter og skjelver i redsel for at hun skal finne hull og komme borti med redskap som gir meg vondt. Jeg trakk 4 visdomstenner i år og det klarte jeg å gjennomføre uten den store skjelven. Tidligere ville jeg nok ha besvimt på venterommet! Jeg har nok blitt bedre med årene. Dette innlegget minner meg om at det er snart tid for årets sjekk igjen *grøss* Så tusen takk Espen
Lelle: Bare hyggelig
Ellers må jeg si at det er imponerende å overleve trekking av fire visdomstenner på samme år. Men kanskje det var god terapi? Hehe