Jubel

I en kommentartråd etter Egoistens innlegg om Kommunal- og regionaldepartementets informasjonskampanje i forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg, kom vi inn på emnet politisk reklame.

Det er noe jeg er skeptisk til. Skeptisk, men ikke beint motstander av. Og ikke politisk reklame generelt heller nødvendigvis, men mer spesielt valgkamp-reklame. Hvorfor? Jo, fordi etter min oppfatning har reklame ofte en høy andel av påvirkning av underbevisstheten. Budskapet trenger ikke være spesielt fornuftig. Det viktigste er å få prentet inn merkevaren. Det kan være så enkelt som å få prentet inn at Fremskrittspartiet er det lurt å stemme på. Ingen spesiell grunn. Fargene var fine. Dama var pen. Stemmen var betryggende.

Det kan høres ut som om jeg påstår at den vanlige velgeren er en tulling som lar seg påvirke av så enkle ting, men saken er at vi alle lar oss påvirke av reklame i forskjellig grad. Enten vi vil det eller ikke. Uansett hvor mye doktorgrad i psykologi vi måtte ha.

Spesielt for de usikre tror jeg dette er noe som kan gi utslag: “FrP eller Rød? Hmm. Jeg husker ikke helt hva noen står for, men FrP høres kjent ut.”

Nå kan det argumenteres med flere ting. Du kan si at all kommunikasjon har et visst element av påvirkning av underbevisstheten. Det er nok riktig, men reklame er i større grad enn annen kommunikasjon rettet inn på å skulle påvirke underbevisstheten.

Hva er så galt med dette da? Sånn helt bortsett fra at jeg synes at virkemiddelet i seg selv gjør at det demokratiske systemet blir dårligere, er det også slik at reklame må finansieres. De pengene må komme fra et sted. Og de kommer garantert ikke bare fra Arbeiderpartiets Ungdoms vaffelbasar. De kommer givere. Folk med penger som støtter partiene. Hvis det er de med penger som i større grad enn andre skal ha muligheten til å velge hvem som blir valgt inn i kommunestyrene, ja da er vi på villspor.