Jubel

Her for en ukes tid siden var jeg i Kristiansand og så på Kaptein Sabeltann-forestillingen sammen med Christian. Christian er et fantastisk menneske på fem år som også er sønnen min. Han er veldig fan av Kaptein Sabeltann, og har vært det siden gud vet.

Forestillingen begynte kl 23 på kvelden inne i Dyreparken. Flere hundre barn og voksne stuet seg sammen i et fullstappet utendørs amfiteater. Scenen besto av strand og brygge samt Kaptein Sabeltanns båt Den Sorte Enke. Det hele ble en flott opplevelse med mye lys-, lyd- og røykeffekter som sikkert gjorde dypt inntrykk hos de fleste av de små. Absolutt noe å anbefale for dere med barn på 5-10 år. Noe særlig yngre enn det tror jeg ikke er så lurt. Det var en del små, sovende kropper som ble båret ut i foreldrenes armer i løpet av den to timer lange forestillingen.

Men så til det jeg syntes var litt trist: Da forestillingen var nesten ferdig, begynte en del folk å ta med seg barna sine og gå. Det var tydelig at en del ante at det kom til å bli litt køgåing på vei ut etter at det var slutt, og ville unngå dette ved å gå før det ble trengsel. Det var ikke så mange, så jeg tenkte ikke så mye på det da. Men så da det omsider var slutt på forestillingen, og skuespillerne stilte seg opp for å bukke og ta i mot applausen, da reiser omtrent halvparten av publikum seg opp. Ikke for å gi stående ovasjoner, men for å gå. Er det bare meg, eller er ikke dette forferdelig uhøflig overfor skuespillerne? Er det et bra forbilde for våre barn å storme avgårde så fort vi har fått tilfredsstilt våre behov, uten en tanke om å takke?