Jubel

En blomsterbutikk i Sandefjord blir offentlig beskyldt for å underminere narkotikaproduksjonen i Colombia. Det var jammen på høy tid at noen satt foten ned for en slik avskyelig handling.

Når skal folk skjønne at vi er best tjent med at de borti slummen der holder på med narkogreiene sine, og at norske bønder her i Norge får ha roseproduksjonen sin i fred – også i vintermånedene når de ikke helt får til å avle roser?

Det ville vært forferdelig for de flotte narkokartellene i Sør-Amerika om narkobøndene deres plutselig skulle finne andre inntektskilder enn å dyrke fram herlig kokain. Ja, hvem skal egentlig forsyne sosieteten i Norge og andre viktige og ordentlige land med det livsviktige stoffet i fremtiden hvis så skulle skje? Jeg bare spør. Til slutt kunne det gå så langt at det ble helt slutt på narkohandelen. For en dyster tanke.

Nei, nå er det på tide at vi på nytt får risset opp linjene mellom de udugelige taper-slumlandene og oss Skikkelige Nasjoner bestående av oss Høyverdige Vestlige Mennesker.

Kan skjønne at vi trenger Skikkelige Norske Roser også.

Jeg prøver å lese “På sporet av den tapte tid” av Marcel Proust. Det er ikke akkurat så lett, for så langt er den ganske så kjedelig. Setningene er lange som godstog, og oversettelsen er gammelmodig i språket.

Men dette skal altså være et av de største verkene i litteraturhistorien, og da blir jeg jo nysgjerrig. Det virker som om de fleste som har pint (?) seg gjennom de tolv bindene mener at dette er store saker. Jeg lurer på om det er litt snobberi ute og går.

Det er klart at denne boken, eller bøkene, var nyskapende og opprivende en gang i tiden, men i dag er det lite som imponerer meg. Klart det er bra skrevet, men det er vanskelig å gidde å lese en bok som er mer et snapshot av en svunnen tid enn en fortelling som kan engasjere meg i forhold til her og nå. Eller er det egentlig det som er problemet?

Jeg følte det på akkurat samme måte med “Prosessen” av Kafka og “Den store Gatsby” av Fitzgerald. Dette er også bøker som mange mener er helt fantastiske. Fellesnevneren for disse bøkene, er at de ble skrevet for ca 80-100 år siden. Kanskje er det noe med denne tidsepoken som jeg synes er utrolig kjedelig? Ja, det tror jeg det er, for selv Hamsun kan være kjedelig til tider.

Sukker påvirker ikke barns aktivitetsnivå. De blir ikke urolige. De blir ikke hyperaktive. Det utgjør faktisk ingen verdens forskjell om de får sukker eller sukkerfritt. Dette gjelder både “vanlige” barn og barn som etter sigende skal være sensitive for sukker.

Konklusjonen etter minst 12 doble kontrollerte blindtester er at hele forskjellen er innbilning i hodene til foreldrene.

Så kjør på!

Kilde: BMJ 2008;337:a2769

Bilde: horizontal.integration

PS: Julestjerner er ikke giftige heller.

Midtåsen er et fortryllende sted. Som en underlig blandig av park og hage med et hint av historisk sus er det unikt. Jeg er så glad for at kommunen grep sjansen til å kjøpe eiendommen.

Siden det ble åpnet for allmennheten har jeg vært der flere ganger. Ikke bare bugner det av flott arkitektur og kunst. Naturen, stillheten og utsikten gjør det til en liten perle av et utfluktssted.

Men det var jo ikke nok da. Nå skal det bygges, etter hva jeg skjønner, en skulturpark/paviljong også. Og hvorfor ikke? Mer er vel bra? Det er bare det at jeg synes at det var bra som det var. Det var akkurat passe med bygninger i forhold til å beholde nærheten til naturen.

Nå har de laget en grotesk revne av en anleggsvei tvers gjennom idyllen, og er godt i gang med en stor betongkonstruksjon. Anleggsbrakker, søppelcontainer og en svær byggekran dominerer nå.

Kanskje blir det bra, men jeg må si jeg er skeptisk. Jeg håper i alle fall de fjerner anleggsveien etter at de er ferdige slik at Bambi og jeg kan finne roen igjen.

Det er mye dritt på tv. Jeg har enorm lyst til å skrive om alt pisset de produserer, og som folk gidder å se på til tross for at det finnes ganske mye som er bra. Jeg blir nesten grinete av tanken på alle de som ser på Hotell Cæsar hver dag. Eller Top Model. Eller.. Men jeg gidder ikke. Det er som det er. Det eneste jeg vil gjøre, er å fortelle om noen serier jeg ser på om dagen.

I stedet for å se episodene akkurat når de blir sendt, laster jeg dem heller ned og ser dem når det passer meg. På den måten føler jeg at jeg ikke blir tv-slave. Også kan jeg se for eksempel én episode hver kveld av samme serien i stedet for å måtte vente en uke mellom hver gang. Sånn sett blir det bedre sammenheng, føler jeg.

Seriene jeg lister opp her er alle av ypperste kvalitet, både teknisk og innholdsmessig. Jeg gidder derfor ikke å nevne dette på hver enkelt.

Min serieliste for tiden:

Lost

Handler om en gruppe mennesker som havner på en øde øy etter en flystyrt. Etter hvert viser det seg at øya slett ikke er øde. Til tross for hva man kanskje vil tro, er ikke dette noen serieversjon av Robinson-ekspedisjonen. Langt der ifra. Det handler heller ikke om hvordan folk løser rent praktiske problemer når de stander på en øde øy. Det ville blitt for kjedelig.

Lost er en skikkelig Twilight Zone-greie. Her skjer det mystiske ting som går X-Files en høy gang. Mange interessante karakterer som vi gradvis får vite bakgrunnen til samtidig som plottet utvikler seg.

Femte sesong er i gang, og vi er lovet serieavslutning med sesong 6. Dette har vært min favorittserie siden starten.

Oz

Fengselsserien du skal se. Glem Prison Break-pisset.

Oz handler om Oswald State Correctional Facility (Oz for short). Det vil si: Det handler om en del av Oz som kalles Emerald City. Em City (for short) er en forsøksavdeling hvor man prøver ut om hardbarka kriminelle kan rehabiliteres på en bedre måte enn bare å putte dem i en celle.

Til tross for at det er mye fysisk som skjer i denne serien, er det ikke hva jeg vil kalle en actionserie. Igjen har vi mange interessante karakterer som skaper et eksplosivt miljø med en spennende og realistisk storyline.

Ble avsluttet etter seks sesonger og 56 episoder.

Mad Men

Dette er en nykommer. Handler om reklamemiljøet i New York på 1960-tallet. Med andre ord en helt original setting.

Det som gjør denne serien så bra, er mye at den virker så gjennomført autentisk. Alt fra klesmoter til holdninger oser USA på 60-tallet.

Det er veldig interessant – om ikke sjokkerende – å se hvor undertrykte kvinner og svarte var. Jeg visste jo at svarte var ganske tråkket på, men jeg innså ikke hvor ille det var for kvinnene før jeg begynte på denne serien. Det mest sjokkerende er kanskje å se hvor til de grader kvinnene aksepterte sin rolle på denne tiden. Svært interessant å se i sammenheng med kvinnefrigjøringen som kom de påfølgende årene.

Igjen en realistisk serie altså. Vinner av 3 Golden Globes og hele 6 Emmyer så langt!

Og vi er i sesong 2 foreløpig.

The Wire

Handler om forskjellige sider ved byen Baltimore, USA. Hver sesong tar for seg forskjellige emner: narkotrafikken, skolene, politikken etc.

Vi følger et fast persongalleri, men hver sesong har sine egne fjes i tillegg. Vi følger en gjeng politietterforskere som prøver å få has på toppene bak de kriminelle miljøene i Baltimore. I hver sesong kommer de i kontakt med forskjellige sider av byen.

Nok en gang en realistisk serie med en gripende storyline og knallbra karakterer. Mange regner denne serien som det beste som noen gang er laget for tv. Ikke at det behøver å bety en dritt da.

Avsluttet etter 5 sesonger.

Sopranos

Denne serien er det mange som kjenner. Handler da altså om en amerikansk mafiaboss i dagens samfunn. Prøver å vise de menneskelige sidene ved miljøet med humor som et godt krydder.

Godt laget, godt spilt. Underholdende og til tider tankevekkende med sine mange kontroverielle emner.

Avsluttet etter 6 sesonger og en bråte med priser.

In Treatment

Dette er muligens en litt sær serie. Det handler ganske enkelt om en psykolog og pasientene hans. Hver episode viser en samtaletime med forskjellige pasienter. Hver femte episode viser psykologens egne samtale timer med sin egen psykolog. Vi føler et fast sett med pasienter, og får innblikk i deres problemer og hvordan behandlingen har sin effekt.

Høres kanskje litt kjedelig ut, men det er interessante historier og godt skuespill. Enda bedre blir det når vi ser hvordan psykologen har sine egne utfordringer både med familie og pasienter.

Serien er basert på en israelsk original som ble veldig populær i Israel. Halvtimes episoder.

Den første sesongen med hele 43 episoder er ferdig. Sesong 2 begynner til våren. Vunnet et par Emmyer og en Golden Globe.

Da har jeg brukt en hel masse tid på å fortelle dere om hvilke serier jeg ser på om dagen. Nå kan dere fortelle hvilke av disse dere liker, hvorfor, og hvilke andre serier som bør ses.